Kavlikonsernet, som O. Kavli er en del av, er det eneste matvarekonsernet i Norge som eies av en allmennyttig stiftelse.
Spill av video
Vår historie
Historien om Kavli er et norsk industrieventyr med ost som hovedingrediens og en innovativ Espen Askeladden fra Molde i hovedrollen.
Vårt ansvar
Som en stor og viktig virksomhet både nasjonalt og internasjonalt, har Kavli et betydelig samfunnsansvar.
Slik lages smøreosten vår
Har du noen gang lurt på hvordan Kavli smøreost blir laget? Se videoen og bli med på innsiden av Kavli-fabrikken.
Vanlige spørsmål
Vi har samlet de vanligste spørsmålene vi mottar, slik at du raskt og enkelt kan finne svaret selv. Finner du ikke svar på ditt spørsmål her, er du velkommen til å kontakte oss via vårt kontaktskjema, eller i sosiale medier.
Navnet kommer fra Kavlikonsernets grunnlegger Olav Kavli (1872-1958). Han grunnla O. Kavli AS i Bergen i 1894, og var gründeren som var den første i verden som klarte å lage smøreost med god holdbarhet.
Svaret på det spørsmålet er kort og godt: Ja, alle Kavli sine smøreoster er helt trygg å spise som gravid – uansett om de inneholder blåmuggost, spekeskinke, eller andre ingredienser som man kan bli anbefalt å holde seg unna som gravid.
Hvorfor? Når vi produserer våre smøreoster, blir alle ingrediensene varmebehandlet. Smøreosten oppnår en såpass høy temperatur over lengre tid, at det er uproblematisk for gravide å spise den. Dette gjelder også alle smaksvariantene våre med kjøtt og skalldyr i. Disse ingrediensene er nemlig med i varmebehandlingen.
Lurer du på hvordan vi lager vår Kavli smøreost? Se filmen, og bli inspirert!
Send oss en videosnutt og fortell oss hvorfor vi skal velge akkurat deg til å bli vår nye smøreost-smaker. Lykke til!
- Skal du velge et smart mellommåltid, bør du se at det inneholder nyttige næringsstoffer, fiber, minst mulig sukker og hvetemel, samt en energimengde som er tilpasset ditt behov, eller aktivitet. Sult forsterker enhver fristelse – og mellommåltider som ikke er planlagt kan fort ende med bolle, kjeks eller noe i den dur. Slike matvarer gir mindre metthetsfølelse og det er lett for å spise mer enn planlagt.
Ragnhild Lekven Fimreite, Klinisk ernæringsfysiolog
