7. januar 1872 blir Ole Knudsen Kavli født, som fjerdemann i en søskenflokk på seks. Familiens småbruk utenfor Molde er beskjedent og alle må bidra for at de skal ha mat på bordet. Gjennom hardt arbeid med kyr, sau, høns og gris, fiske og hogst, får de endene til å møtes, og Ole lærer tidlig hvor viktig arbeid og sparing er.
Ole, som etter hvert kaller seg for Olav, begynner som syvåring å legge til side penger som han tjener på forskjellige småjobber. Den unge gutten har en stor drøm: Når han er gammel nok, vil han starte sin egen virksomhet.
Elleve år senere reiser en knapt myndig Olav Kavli alene til Bergen. Med seg har han 60 kroner i lommen, noe som den gang tilsvarte omtrent en månedslønn i oppsparte midler, og en krystallklar plan. På kveldstid skal han ta kurs på handelsskolen, på dagtid skal han arbeide og skaffe seg verdifull erfaring før han starter egen bedrift. Tre år senere, i mars 1893, går Olavs drøm i oppfyllelse, når han som 21-åring etablerer firmaet O. Kavli. Fra forretningen sin i Bergen sentrum selger han ost, smør og kjøttvarer.
På denne tiden vokser Bergen kraftig og velstanden i samfunnet øker. Luksusvarer som ost og smør blir stadig mer populært. Alt ligger med andre ord til rette for suksess for unge Olav Kavli.
Suksess, men også noen nedturer
Og suksess blir det, men ikke uten prøvelser. Som i 1924, da bedriften O. Kavli går konkurs etter likviditetsproblemer og flere dårlige investeringer. Men bare én måned senere er aksjeselskapet O. Kavli AS etablert, og virksomheten fortsetter.
– Historien om Kavli er fascinerende, sier økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten. I 2013, Kavlikonsernets hundre og tjuende år, ga han ut boken «Kavli – et industrieventyr», sammen med Kjell Bjørn Minde.
– Olav Kavli ble en pioner innen produktutvikling, norsk eksport og utenlandsetableringer av industri. Han var en sann eventyrer som reiste med kofferten sin full av ost. Han skjønte tidlig hvor viktig markedsføring og omtale var, og han regnet hvert land han forlot ostekofferten i, som et nytt eksportland. Da var det jo etter hvert enkelt å si at Kavli eksporterte til flere titalls land, sier Grytten.
Gjennom et århundre preget av verdenskriger, økonomisk kollaps og gjenoppbygging, kald krig og atomopprustning, bygger familien Kavli opp sitt matvarekonsern produkt for produkt.
Først over målstreken
Rundt 1920 pågikk et kappløp i internasjonal osteindustri om å være den første produsenten av en myk, velsmakende og viktigst av alt holdbar påleggsost. Å klare å få til alle tre elementer i ett produkt var utfordrende, og den som kom først over målstreken ville nyte stor suksess.
Olav Kavli likte å være først ute med ting, og i 1923 hadde han og medarbeiderne greid å lage en smøreost som smakte godt, ikke var for salt og som holdt seg. Den høsten inviterte han en eksklusiv samling gjester til hemmelig lansering av Primula. Osten, som var pakket i en halvmåneformet eske med en budeie på etiketten, falt i smak, og masseproduksjonen ble satt raskt i gang. Året etter ble varemerket Primula registrert.
I 1925 lanseres Primula internasjonalt, som verdens første holdbare smøreost, og snart tar den store jafs av markedet i inn- og utland. Allerede før andre verdenskrig ble osten omsatt i en rekke land. Osten ble grunnlaget for Kavlikonsernets videre suksess.
Kavli i Europa
Med lansering i 1929, var Kavli også verdens første til å selge ost på tube. Fordi eksport- og importregler på 1930-tallet gjorde det vanskelig å selge Kavli-produkter til andre land, etablerte Olav egne fabrikker i Østerrike, Danmark, Storbritannia og Sverige. Etter hvert fikk faktisk den internasjonale delen av konsernet større betydning enn den norske.
Etter andre verdenskrig ble omsetningsvolumet nesten femdoblet på få år.
På eventyr i 80 land
Olav Kavli var en karismatisk entreprenør som reiste verden rundt med ost i kofferten. Trolig besøkte han rundt 80 land og solgte ost i flere titalls av dem. Men alle eventyr har en slutt. Etter å ha blitt rammet av en hjerneblødning sommeren 1953 kom Olav Kavli aldri til hektene igjen, og han trakk seg helt ut av daglig styre og stell. 22. september 1958 døde Olav Kavli, 86 år gammel.
Knut Kavli, Olav Kavlis sønn, overtok som hovedaksjonær og direktør i Kavli da faren døde. Knut var levende opptatt av kultur og humanitære formål. Han hadde også ord på seg for å være like raus og samfunnsengasjert som sin far, og hjalp gjerne frem ungdom i både utdanning og yrke.
– Knut og kona Karin fikk aldri barn. Dermed var det ingen arvinger til å overta Kavlikonsernet etter ham. Knut slet etter hvert med en del helseplager, og han begynte å tenke hva som ville være det beste for bedriften i fremtiden, sier Ola Honningdal Grytten, forfatter av boken om Kavlikonsernet.
En annerledes og unik eier
Olav Kavli hadde brukt hele livet sitt til å bygge opp Kavli til et stort, multinasjonalt matvarekonsern. Sønnen ville ikke at livsverket skulle forvitre og bli fordelt på mange eiere. Målet hans var å sikre at eierskapet forble konsentrert til én eller få eiere, at det skulle vokse og utvikle seg videre og ikke minst: fortsette å være basert i Bergen.
– Julen 1961 kan ha vært avgjørende for Knuts beslutning. Han reflekterte mye over julens budskap og farens oppvekst i et sterkt kristent miljø, der det å gjøre godt for andre var høyt verdsatt. For Knut ble det viktig å gjøre noe bra med arven. Samtidig ville han sikre Kavlikonsernets videre liv, forteller Grytten.
25. april 1962 ble stiftelsen O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond, i dag kalt Kavlifondet, etablert. Formålet var «å fremme humanitære formål, forskning og kultur» og det skulle skje ved at man delte ut overskudd fra selskapet.
Del med glede
Knut Kavli fikk bare med seg den aller første tildelingen. Høsten 1965 ble han alvorlig syk og døde. Men kontinuiteten var sikret og mandatet klart. Kavlifondet har i alle år forvaltet overskuddet fra Kavli til det beste ut fra formålet som Knut Kavli definerte tidlig på 1960-tallet.
Tildelingene fra Kavlifondet var relativt beskjedne de første tiårene, men de siste ti årene har summene økt betydelig. I 2012 delte Kavlifondet ut 20,6 millioner kroner, og i dag deler Kavlifondet ut nærmere 100 millioner kroner i året. 60 prosent av midlene går til humanitære formål, 30 prosent til forskning og 10 prosent til kultur.
Siden 1994 har et holdingsselskap, som Kavlifondet er eneeier av, tatt seg av konsernstyringen. Slik er Bergensbedriften Kavli fortsatt et konsern og en stiftelse med vilje og evne til å dele med glede! Det ville garantert ha gledet både stiftelsens opphavsmann, Knut Kavli, og faren Olav som grunnla Kavli i 1893.
Kilder: "Kavli – et industrieventyr" av Ola Grytten og Kjell Bjørn Minde, Kavlifondets årsrapport 2020
.jfif "Media (2)")
